VESTFOSSEN, NO
Arena Vestfossen ︎︎︎ november 2008

TRONDHEIM, NO
Teaterhuset Avant Garden ︎︎︎ 22. mars 2007
Teaterhuset Avant Garden ︎︎︎ 23. mars 2007

STOCKHOLM, SE
Kulturhuset/Kilen ︎︎︎ 23. februar 2007
Kulturhuset/Kilen ︎︎︎ 24. februar 2007
Kulturhuset/Kilen ︎︎︎ 25. februar 2007

BERGEN, NO
Oktoberdans ︎︎︎ 19. oktober 2006
Oktoberdans ︎︎︎ 18. oktober 2006

OSLO, NO
Black Box teater ︎︎︎ 07. september 2006
Black Box teater ︎︎︎ 08. september 2006
Black Box teater ︎︎︎ 09. september 2006
Black Box teater ︎︎︎ 10. september 2006

I Hamburger Allee viderefører Pedersen det teatrale og iscenesatte i sin absurde verden mens hun undersøker, ironiserer og problematiserer identitet rekontekstualisert inn i en klisjébefengt uoppgjort vestlig høykultur. "Hamburger Allee" er verken Hamburg eller Tyskland. Men kanskje er det likevel stedet vi alle befinner oss – hjemme – i den upolitisk korrekte bunkersen under stuen, dit vi går for å leve ut vår normalitet. Forestillingen viser hvor syke, perverse, paranoide, forstyrrede, nevrotiske og egentlig ganske normale vi alle er under den fordekte politiske korrekte masken vi alle bærer.

I en kontinuerlig søken etter hva som ligger under – det fordekte, hemmelige, løgnaktige og erotiske – har Henriette Pedersen fra performance-konseptet Utidig innsyn (2000) som utfordret kunstens autonomi og autentisitet via Small Stick Big Bird (2004) beveget seg inn i scenerommet med den nye forestillingen Hamburger Allee.

--------------

Et kammerspill hvor dansere (preget av propaganda, selvforsvar og funksjon), bedriver praktiske handlinger hvor de (bokstavlig talt) bygger opp systemet de er en del av - aktørene stiller opp gesamtkunstvekets ramme hvor situasjon, funksjon, lyd og bevegelse brukes til å kommentere, ironisere og problematisere identitet i kontekst av den klisjébefengte uoppgjorte vestlig høykultur. Pedersen har alltid vært interessert i å snakke om det tabubelagte satt i absurde kontekster, dette arbeidet fortsettes i Hamburger Allee hvor hun undersøker møtepunktet mellom hemmelighet og løgn i en forestilling som kommenterer den objektifiserte kroppen med koreografier hvor kroppsvæsker provoseres i utpregede hyperseksuelle eller aseksuelle bevegelsesmønstre. Eksemplifisert med Richard Wagner problematiserer komponist Lars Petter Hagen identitet og høykulturelle verdier i en reduksjon eller dekonstruksjon av den vestlige musikkhistorien. Hagen stopper utøvernes rollespill ved å la dem sample og tilbakespille Wagner gjennom megafoner. Musikken blir en konkret og poetisk kommentar til begreper som tradisjon og historie. Hamburger Allee er ikke verken Hamburg eller Tyskland, men kanskje det stedet vi alle befinner oss – hjemme – i den upolitisk korrekte bunkersen under stuen, dit vi går for å leve ut vår normalitet. For kanskje er det det Pedersen ønsker å vise: hvor syke, perverse, paranoide, forstyrrede, nevrotiske og egentligganske normale vi alle er under den fordekte politiske korrekte masken vi alle bærer.

Henriette Pedersen er en koreograf med en frodig, visuell fantasi. I tidligere forestillinger har hun benyttet seg rikelig av kunstverdens tradisjoner og skikker i harselaser med gallerier og vernissasjer. Siden har hun tilnærmet seg teatrets konvensjoner med den samme befriende frekkheten. Det gjør hun ved å skape fargerike verdener befolket med snodige, burleske og nokså uforståelige figurer.

I «Hamburger Allee» jobber hun igjen med sine merkverdige rolleskikkelser, denne gangen ispedd en solid dose Wagner i sang, musikalske bruddstykker og elektronisk støyversjon.