ANIMAL MAGNETISM 3
GØTEBORG, SE
Atalante ︎︎︎ 01. april 2011
Atalante ︎︎︎ 02. april 2011
OSLO, NO
Marstrand, volum III ︎︎︎ 03. mars 2011
OSLO, NO
Black Box teater ︎︎︎ 09. desember 2010
Black Box teater ︎︎︎ 10. desember 2010
Black Box teater ︎︎︎ 11. desember 2010
Black Box teater ︎︎︎ 12. desember 2010
Animal Magnetism 3 – Det mannlige hysteri
Triologien «Animal Magnetism» av Henriette Pedersen er en hyllest til alle hysterikere gjennom menneskehetens historie. De første skriftlige kilder av hysteri er på papyrus fra 1900 før Kristus. Syndromet er sterkt knyttet til kvinnekjønnet, derav navnet ’hysteria’, gresk for livmor. Det få vet er at mange menn også rammes, men kan hysteri noen gang bli mannlig?
I vår teatrale tid er det nærliggende å tematisere et syndrom som karakteriseres ved simulering og spill. Symptomene på hysteri har endret seg over tid, men har alltid hatt fellestrekk med sin tids mest ”populære” sykdommer. Syndromet kommer stadig til nye uttrykk, men skifter også navn etter kjønnet som utøver det.
Hysteri nådde et epidemisk omfang og sysselsatte mange leger under brytningstiden rundt forrige århundreskifte. Siden dette hysteriets gullalder, 1870-1910, har symptomene endret seg fra utagerende til mer introverte. Opptreden som på folkemunnet kalles ”hysterisk” i dag, ligner syndromet slik det kom til uttrykk for 100 år siden. Animal Magnetism III tar for seg framstillingen av det mannlige hysteriet fra gullalderen til i dag.
Mesmerized
Rundt 1900-tallet var det allmenn interesse for såkalt ”animal magnetisme”. I følge den tyske forskeren Franz Anton Mesmer finnes det magnetisk væske i alle levende vesener. Ved hjelp av magneter og håndspåleggelse gjenopprettet Mesmer balansen hos bl.a. hysterikere, derav det engelske ”mesmerized”.
Både hypnose og hysteri var gjenstand for forskning under gullalderen ved hospitalet Salpêtrière i Paris. Den innflytelsesrike nevrologen Jean Martin Charcot kategoriserte, nærmest koreograferte hysteriets symptomer og anfall i estetiske plansjer. Charcot brøt med antikkens gynekologiske og middelalderens demonologiske forklaringer på hysteri. Han forsto syndromet nevrologisk. Blant Charcots pasienter var det mange menn, noe hans etterfølgere skrev ut av den medisinske historie. Hysteriet fortsatte derfor å være ”the quintessential female malady” helt inn i vår tid.
Globus hystericus
På Salpêtrière iscenesatte Charcot hysteriets store anfall ved å slippe løs velvalgte hysteriske pasienter på publikum hver torsdag. I auditoriet satt mange menn som lot seg inspirere, bl.a. August Strindberg og Bjørnstjerne Bjørnson. Blant dem som senere skulle overta forskningen, var Freud og Gilles de laTourette. De syntes ikke det passet seg å kalle besmittede menn hyseriske, og innførte i stedet ’melankoli’ og ’hypokonderi’ som diagnoser. Så brøt 1. verdenskrigs ut og granatsjokket ble lansert.
Hysteriske menn hadde i følge Charcot stort sett de samme symptomene som kvinner, men med færre og kortere anfall. De var spesielt utsatt for ”globus hystericus”, en veldig klump som satte seg i halsen, lammet stemmebåndene og ga pasienten kvelningsfornemmelser. (Øvrige mannlige stigmata står opplistet.) 150 år etter Charcot, tester Henriette Pedersen ut hans forskningsfunn sammen med sine utøvere. Pedersens ”stjernehysteriker”, Kristine Karåla Øren, har også prøvd Charcots firefasers hysteri på egen kropp, særlig det perfekte anfallet slik det ble iscenesatt i Animal Magnetism I.
Tåkelegging
Under Victoriatiden var det fornemt å være hysterisk: ”The English Malady” ga status. Uten hysteriske tendenser var man ikke verdig en plass i overklassen. Blant Freuds pasienter og mannlige forskningsobjekter finner vi den svært velstående, russiske Ulvemannen. Freud forsto hysteri som en sinnslidelse og utviklet psykiatrien med utgangspunkt i syndromet. Freuds yndlingsopera, Don Giovanni, presenterer en av de mest hysteriske mannskarakter i scenisk kunsthistorie. Hans hysteri kjennetegnes ved å overføre egne følelser på andre. En slik tåkeleggende strategi skaper stor forvirring og frustrasjon i den mannlige hysterikerens omgivelser.
Både Charcot og Freud, men også psykoanalytikeren Juliet Mitchell, mener at traumer er en forutsetning for hysteri. Mitchell hevder at søskensjalusi gjør en disponibel for syndromet, da hysterikeren oppsøker den kroppslige tilstanden i symbiosen med mor. Den lidende ”går tilbake” til tiden før et søsken erstattet ham. Men for alle som ikke er spedbarn, er det uutholdelig å være bare kropp og følelser. Hysterikeren reagerer ved å ta på seg hvilken som helst adferd eller symptom for å ”bli noen”. Den påtatte identiteten virker retraumatiserende. Dermed er hysterikeren fanget i en hysterisk runddans, ”only body, nobody, somebody & back”.
Hysterisk runddans
I Animal Magnetism III befinner danseren Kristine Karåla Øren seg i en hysterisk runddans med tenoren Fredrik Strid. De oppholder seg i et tåkelagt ingenmannsland, sannsynligvis i mellomkrigstiden. Kanskje er de søsken, eller soldater? Denne gangen har Pedersens stjernehysteriker tatt på seg det mannlige hysteriet, ikke minst bokstavelig talt i form av en militærgrønn dress. Blir hun da hysteriets høye beskytter slik Charcot var på Salpêtrière. Er herr Strid en hospitalisert hysteriker? Hvem av dem har smittet den andre? Under Ørens dressjakke skjuler syndromets feminine historie seg i form av en dypt utringet og gjennomsiktig ”body” fra Animal Magnetsim II. Kan hysteri noen gang bli mannlig?
Gjennom 5000 år har hysterikere simulert andre sykdommer. Alle som spiller ut hysteri er ikke bare med på å spre syndromet, de velger hysteriets uttrykk også! Når Pedersens forestilingsrekke Animal Magnetism tematiserer hysteri, vet vi ikke hva vi får, men at vi får det er sikkert. God bedring!
Atalante ︎︎︎ 01. april 2011
Atalante ︎︎︎ 02. april 2011
OSLO, NO
Marstrand, volum III ︎︎︎ 03. mars 2011
OSLO, NO
Black Box teater ︎︎︎ 09. desember 2010
Black Box teater ︎︎︎ 10. desember 2010
Black Box teater ︎︎︎ 11. desember 2010
Black Box teater ︎︎︎ 12. desember 2010
Animal Magnetism 3 – Det mannlige hysteri
Triologien «Animal Magnetism» av Henriette Pedersen er en hyllest til alle hysterikere gjennom menneskehetens historie. De første skriftlige kilder av hysteri er på papyrus fra 1900 før Kristus. Syndromet er sterkt knyttet til kvinnekjønnet, derav navnet ’hysteria’, gresk for livmor. Det få vet er at mange menn også rammes, men kan hysteri noen gang bli mannlig?
I vår teatrale tid er det nærliggende å tematisere et syndrom som karakteriseres ved simulering og spill. Symptomene på hysteri har endret seg over tid, men har alltid hatt fellestrekk med sin tids mest ”populære” sykdommer. Syndromet kommer stadig til nye uttrykk, men skifter også navn etter kjønnet som utøver det.
Hysteri nådde et epidemisk omfang og sysselsatte mange leger under brytningstiden rundt forrige århundreskifte. Siden dette hysteriets gullalder, 1870-1910, har symptomene endret seg fra utagerende til mer introverte. Opptreden som på folkemunnet kalles ”hysterisk” i dag, ligner syndromet slik det kom til uttrykk for 100 år siden. Animal Magnetism III tar for seg framstillingen av det mannlige hysteriet fra gullalderen til i dag.
Mesmerized
Rundt 1900-tallet var det allmenn interesse for såkalt ”animal magnetisme”. I følge den tyske forskeren Franz Anton Mesmer finnes det magnetisk væske i alle levende vesener. Ved hjelp av magneter og håndspåleggelse gjenopprettet Mesmer balansen hos bl.a. hysterikere, derav det engelske ”mesmerized”.
Både hypnose og hysteri var gjenstand for forskning under gullalderen ved hospitalet Salpêtrière i Paris. Den innflytelsesrike nevrologen Jean Martin Charcot kategoriserte, nærmest koreograferte hysteriets symptomer og anfall i estetiske plansjer. Charcot brøt med antikkens gynekologiske og middelalderens demonologiske forklaringer på hysteri. Han forsto syndromet nevrologisk. Blant Charcots pasienter var det mange menn, noe hans etterfølgere skrev ut av den medisinske historie. Hysteriet fortsatte derfor å være ”the quintessential female malady” helt inn i vår tid.
Globus hystericus
På Salpêtrière iscenesatte Charcot hysteriets store anfall ved å slippe løs velvalgte hysteriske pasienter på publikum hver torsdag. I auditoriet satt mange menn som lot seg inspirere, bl.a. August Strindberg og Bjørnstjerne Bjørnson. Blant dem som senere skulle overta forskningen, var Freud og Gilles de laTourette. De syntes ikke det passet seg å kalle besmittede menn hyseriske, og innførte i stedet ’melankoli’ og ’hypokonderi’ som diagnoser. Så brøt 1. verdenskrigs ut og granatsjokket ble lansert.
Hysteriske menn hadde i følge Charcot stort sett de samme symptomene som kvinner, men med færre og kortere anfall. De var spesielt utsatt for ”globus hystericus”, en veldig klump som satte seg i halsen, lammet stemmebåndene og ga pasienten kvelningsfornemmelser. (Øvrige mannlige stigmata står opplistet.) 150 år etter Charcot, tester Henriette Pedersen ut hans forskningsfunn sammen med sine utøvere. Pedersens ”stjernehysteriker”, Kristine Karåla Øren, har også prøvd Charcots firefasers hysteri på egen kropp, særlig det perfekte anfallet slik det ble iscenesatt i Animal Magnetism I.
Tåkelegging
Under Victoriatiden var det fornemt å være hysterisk: ”The English Malady” ga status. Uten hysteriske tendenser var man ikke verdig en plass i overklassen. Blant Freuds pasienter og mannlige forskningsobjekter finner vi den svært velstående, russiske Ulvemannen. Freud forsto hysteri som en sinnslidelse og utviklet psykiatrien med utgangspunkt i syndromet. Freuds yndlingsopera, Don Giovanni, presenterer en av de mest hysteriske mannskarakter i scenisk kunsthistorie. Hans hysteri kjennetegnes ved å overføre egne følelser på andre. En slik tåkeleggende strategi skaper stor forvirring og frustrasjon i den mannlige hysterikerens omgivelser.
Både Charcot og Freud, men også psykoanalytikeren Juliet Mitchell, mener at traumer er en forutsetning for hysteri. Mitchell hevder at søskensjalusi gjør en disponibel for syndromet, da hysterikeren oppsøker den kroppslige tilstanden i symbiosen med mor. Den lidende ”går tilbake” til tiden før et søsken erstattet ham. Men for alle som ikke er spedbarn, er det uutholdelig å være bare kropp og følelser. Hysterikeren reagerer ved å ta på seg hvilken som helst adferd eller symptom for å ”bli noen”. Den påtatte identiteten virker retraumatiserende. Dermed er hysterikeren fanget i en hysterisk runddans, ”only body, nobody, somebody & back”.
Hysterisk runddans
I Animal Magnetism III befinner danseren Kristine Karåla Øren seg i en hysterisk runddans med tenoren Fredrik Strid. De oppholder seg i et tåkelagt ingenmannsland, sannsynligvis i mellomkrigstiden. Kanskje er de søsken, eller soldater? Denne gangen har Pedersens stjernehysteriker tatt på seg det mannlige hysteriet, ikke minst bokstavelig talt i form av en militærgrønn dress. Blir hun da hysteriets høye beskytter slik Charcot var på Salpêtrière. Er herr Strid en hospitalisert hysteriker? Hvem av dem har smittet den andre? Under Ørens dressjakke skjuler syndromets feminine historie seg i form av en dypt utringet og gjennomsiktig ”body” fra Animal Magnetsim II. Kan hysteri noen gang bli mannlig?
Gjennom 5000 år har hysterikere simulert andre sykdommer. Alle som spiller ut hysteri er ikke bare med på å spre syndromet, de velger hysteriets uttrykk også! Når Pedersens forestilingsrekke Animal Magnetism tematiserer hysteri, vet vi ikke hva vi får, men at vi får det er sikkert. God bedring!
Regi/Koreografi: Henriette Pedersen
Utøvere: Kristine Karåla Øren, Fredrik Strid
Lys: Thilo Hahn
Kostyme: Henriette Pedersen
Scenograf: Henriette Pedersen
Kostymekonsulent: Dagny Drage Kleiva
Dramaturg: Sidsel Pape
Programtekst: Sidsel Pape
Fotograf: Sveinn Fannar Jóhannsson
Produsent: Pernille Mogensen
Co-produsenter: Galleri Maria Veie, Black Box teater