︎︎︎SPRECHSTUNDE


︎Salonger var et fenomen av fransk opphav spesielt fra 1600 tallet til 1700-tallet. Det konverseres om litterære begivenheter eller hva som helst, hjemme i noens bolig. Vert for salongen var nesten alltid en kvinne, hun fungerte som moderator og debattleder.

SALONG er Nartmanstiftelsens samlebetegnelse på både uformelle sammenkomster hvor den løse og gode samtalen kollegaer i mellom står i fokus og arrangementer som boklanseringer, utstillinger, samtaler og performance.

SALONG er ment som et tilskudd til diskursutvikling i scenekunstkunstfeltet, et løst og avslappet møtepunkt hvor man kan diskutere alt fra politikk til frakt. SALONG er også fri for strømming, paneler og frokoster og har som mål å skape en større nærhet i feltet.

Under SALONG-begrepet har vi også Scenekunstbiblioteket og Sprechstunde.


︎Sprechstunde er et møtested for de som driver med eget produsentarbeid innenfor scenekunst. Prosjektet er initiert av tre produsenter: Elisabeth C. Gmeiner, Morten Kippe og Ida Holthe Lid. Sprechstunde inviterer kunstnere og produsenter til en uformell én til én-samtale rundt spørsmål og problemstillinger knyttet til produksjon. Sprechstunde tilbyr veiledningstimer innenfor bl.a. administrasjon og økonomi, nettverksbygging, konseptutvikling, produksjonsledelse og turnévirksomhet. I tillegg arrangeres det Sprechstunde Spezial hvor fagpersoner inviteres til å gjøre et seminar, foredrag eller workshop knyttet til spesifikke temaer.

Sprechstunde er støttet av Norsk Kulturråd og er et uavhengig initiativ og ikke tilknyttet noen kunstnere eller institusjoner.
︎Det er i 2022 temmelig nøyaktig tjue år siden Anette Therese Pettersen begynte å studere teatervitenskap, og femten år siden hun ble frilanser og opprettet foretaket Teaterviter Anette Pettersen. To hendelser, som sammen med en oppvekst som notorisk lesende, har ført til en konstant akkumulasjon av bøker og dermed en boksamling som ikke får plass i Pettersens nåværende leilighet.

Uansett hvor tung kofferten eller tom kontoen er; det er alltid plass til én bok til. Opp og ned av flyttekasser (til og fra 21 leiligheter i løpet av 24 år, bare de siste ti årene har de vært drasset rundt til like mange boliger), og som regel spredd på mer enn én lang bokhyllerekke. Etter halvannet år i samme bolig er boksamlingen nå atter en gang spredd på fem ulike steder. Men for en foreløpig ubestemt periode vil størsteparten av Scenekunstbiblioteket få et midlertidig hjem i Vidars gate 20 A.

Her vil bøker om scenografi, performance, teater, dans, kunstteori, feminisme m.m. stadig sorteres i nye kategorier og samlinger, og bøkene vil inneholde både notater, eselører, bokmerker, gamle scenekunstbilletter og muligens også handlelister, brev, postkort, gjøremålslister eller tentative budsjett. Som en slags mellomting mellom et bibliotek, en notatboksamling og kanskje aller mest: en stor gruppe venner. I stedet for å stå lagret på et minilager i Oslo (eller på garasjeloftet til Pettersens bror), vil de nå flytte inn i Vidars gate, hvor også andre kan få stifte bekjentskap med dem. Bli venn eller uvenn med dem, bidra med notater, krangle i fotnotene eller tilføye andre måter å gå i dialog med bøkene på. Bøkene vil ikke være tilgjengelige for hjemlån, men man kan bestille tid for å være i biblioteket - som også har både skrivebord og lenestol. Det vil være mulig å bestille både korte og lengre tidsperioder, og mindre boksamlinger (max 30 bøker) kan også ha gjesteopphold i biblioteket for en kortere periode.